I medieverdenen er det en utbredt oppfatning at det er vanskeligere å få kvinnelige eksperter og fagpersoner i tale. Ryktet sier at man da må sette av ekstra tid til å lokke og overtale, ofte uten resultater. Kvier damene seg for å bidra med sine kunnskaper og meninger? Blir de nedringt av media, men takker nei? Eller sitter de og venter, fulle av kloke tanker og fakta som ingen får ta del i?
De siste to tiårene har antallet unge jenter og kvinner som møter “veggen” kroppslig og mentalt, økt voldsomt. Fellesnevneren for disse jentene er en nesten sykelig dyktighet og ambisjoner som grenser opp mot det umulige. Boken Diagnose: Dyktig (Cappelen 2003) har bestemt seg for at noe må gjøres med fenomenet.
To søte tunger ruller over huden min, som små kattunger på jakt etter melk. Magen min er bar, bortsatt fra kremen som omkranser navlen. Sakte blir kremen fortært, og de eneste sporene som er å se, er noen hvite flekker på fyldige lepper.
- Jenter, må dere slutte nå? hvisker jeg.
Denne gangen har Irma Watson, Missbehaves utsendte produkttester og forbrukernes skytshelgen, tatt for seg julestemningen og shoppingpotensialet ved landets apoteker. Og som vanlig har hun med seg sitt kombinerte kjæledyr/prøvekanin, Truls.
Journalisten Barbara Ehrenreich la i 1998 sin trygge middelklassetilværelse i Florida bak seg for å jobbe på gatekjøkken og i butikk, som vaskehjelp og pleieassistent, på absolutt minstelønn.
Dryppende ord, forhistoriske stemmer, flygende setninger. Poesi er ikke bare svarte bokstaver på hvitt papir. Ny teknologi har gjort lyd og animasjon til like viktige deler av diktet, i følge den nye generasjonen av digitale poeter.
I min klasse het hun Monica. Hun som alltid satt med ansiktet inni håret, fiklet med hendene, og boret blikket dypt ned i pulten. Hun som håpte at læreren ikke så henne i dag heller. Og lot henne slippe å lese opp leksa. Selv om hun kunne den på rams.Hvert klasserom har minst en av dem – de flinke jentene som er så snille og stille at de til slutt blir usynlige, og forsvinner inn i veggen.
Missbehave har blandet ulike elementer og krefter, og presenterer rockabilly-mote anno 2003. Vi har to flotte modeller, en Thunderbird og en hund ved navn Mingus. Tilsammen får du inspirasjon til å kle deg som damene gjorde da rock’n roll var det siste og løsvipper en del av morgenritualet.
Se for deg en hip-hop trio fra New York. Hva slags bilder får du i hodet? Hvordan de enn ser ut; du kan glemme dem – Northern State vil knuse alle forestillinger du måtte ha.
En morgen, våren 1994, da jeg jobbet i Natur og Ungdom, ble vi oppringt på kontoret. I den andre enden hørtes en fortvilet stemme som ropte “Nå river de huset her, dere må komme med en gang!”
“Deilig med sommer,” tenker jeg resten av året, men nå var jeg ikke helt sikker lenger. Var jeg i ferd med å bli gal? Var det varmen? Eller finleste jeg avisene for nøye?
