Gi litt mer blaffen!
-Kan jeg velge flere heltinner, spør Nina Stensrud Martin meg når jeg gir henne oppdraget å være den første som velger sin heltinne.
-Det er flere jeg tenker på; særlig hun som var med på å sørge for at vi fikk P-pillen og kunstneren Georgia O´Keeffe – og meg selv da, selvsagt, ler hun rått.
- Tekst: Camilla Svendsen Skriung, Missbehave
- Ill: Johanne Hjorthol
Martin er ikke av de mest beskjedne. Hun mener det er viktig å være stolt av seg selv, nærmest uansett. Men nå var oppgaven altså å finne en dame som står som “Heltinnen”, utenom en selv. Etter megen tenking falt valget på Georgia O´Keeffe, kunstneren som gjorde mye av det samme som Martin gjør; gir litt faen i hva folk sier og tenker om en.
-Da jeg ble spurt om jeg ville stille på audition for TV, møtte jeg meg selv i døra. Jeg mener, jeg hadde akkurat vært med på avviklingen av Mamarazzi i P3. Der alt var intenst, men trygt og gøy – en fest hver dag. Jeg husker vi sa det, og det hørtes kanskje ut som en floskel, men det var akkurat det det var. Det var en “lomme i tiden”. Men da jeg hørte rykter om at det skjedde ting i kulturavdelingen, at Nyhetsblikk skulle gjøres om, og jeg siden ble oppfordret til å prøve meg – syntes jeg det var utrolig skummelt. Men jeg gjorde det, dro på audition. Så ble jeg faktisk plukket ut og måtte gå i tenkeboksen, sier Martin.
-Jeg tenkte; “hvorfor skal jeg på TV”? Og så ble jeg irritert på meg selv, da jeg tok meg selv i å tenke at jeg kanskje ikke var flink nok og smart nok. Derfor sa jeg ja. For å vise at jeg kan gjøre det, at det er tullete å tenke sånn.
-Hvorfor er Georgia O´Keeffe så sentral for deg, da?
-Det er noe med motivasjonen hennes, forklarer Martin. Hun ga blaffen i hva folk sa om henne. Jeg er litt sånn selv. Nå for tiden tenker jeg “Det er jo bare TV”. Det er saken som er viktigst. Så får det bare være hvis jeg må titte i papirene, eller ser i feil kamera. Det er samme faen. Men det er litt rart. Det man sier får så stor kraft plutselig. Noe av magien fra 40/50-tallet henger igjen. Man blir kjent igjen overalt og andre medier blir opptatt av hva du mener. Til og med venner får et rart forhold til en. Akkurat som jeg har gjort noe enestående som er på TV. Rare greier.
-Føler du deg modig?, lurer jeg på.
-Ja, det gjør jeg. Jeg er opptatt av å være det. Gjøre noe man ikke tør. Utvide horisonten. Og jeg jobber veldig mye og hardt for tiden. Innimellom savner jeg det å tegne. Men jeg har giftet meg med en kunstner, så jeg stjeler litt materialer av han innimellom, ler hun.
Ser du vaginaer, er det din greie
-Georgia O´Keeffe var viktig for meg på et tidlig tidspunkt. Hennes verker fascinerte meg. Hun malte ting som blir sett på som typisk feminine; blomster for eksempel. Ting som jeg selv faktisk ikke var opptatt av å male. Og hun malte stilleben, noe jeg syntes var utrolig kjedelig.
“Å male eple på en skål, herlighet, noe så tregt”, husker jeg at jeg tenkte da vi måtte det på skolen. Men jeg begynte å kopiere henne for å forstå hva som gjorde at hun malte blomster. Selv var jeg mer opptatt av trær og gress.
-Hva fant du ut?, er jeg spent på. O´Keeffe er tross alt Heltinnen her.
-Jeg er ikke sikker. Jeg tror det er hennes kunst sett under ett og ikke minst; hennes liv som gjør at jeg er fascinert. Kunsten hennes som et fenomen, mer enn de tema hun valgte.
O´Keeffe var en myte mens hun levde. Hennes kunst ble analysert og kritisert sterkt for å være seksualfiksert. Hun malte blomster som orkideer og liljer. Som man ikke kan nekte for har store støvbærere og flotte kronblader. Og som man kan se som symboler på både det kvinnelig og det mannlige kjønnsorgan, hvis man vil det. Men som 0´Keeffe selv sa:
Eroticism, that´s what people put into the paintings themselves. I´m sorry but this is what the flowers actually look like.
-Folk ville så gjerne båssette henne, sier Martin. Freudianismen var veldig in på den tida og maleriene ble trukket frem som “store vaginale templer” med falloser som kommer frem. I avisen The New Yorker stod det at psykologer sendte folk til utstillingene hennes. Hvis jeg husker rett stod det noe sånt som dette: “People limp to the shrine of St. Georgia and then fly away on the wings of libido”. Vi ler begge to. Det høres jo unektelig ganske vilt ut.
Alene på Ghost Ranch
>-Man må huske at på den tiden diskuterte de om kvinner kunne være kunstnere. Man ble enten vurdert som en KVINNELIG kunstner eller vurdert som kunstner PÅ TROSS AV at du var kvinne, påpeker Martin. O´Keeffe selv uttalte seg nesten aldri om disse sakene. Hun gikk ikke med på at det skulle være noen konflikt. Hun holdt på sin frihet og sin integretitet. Hun var medlem av The National Womens Party, men gjorde ikke noe vesen av det. Hun ville være kunstner og la sitt liv til rette for det.
Selv er Martin opptatt av nettopp den egenrådigheten til O´Keeffe. – Hun er et tydelig eksempel på en som ordner livet sitt slik at hun kunne gjøre det hun ville. Og være den hun ville være. Det var ingen som fortalte henne at hun skulle være kunstner. Det måtte hun sørge for selv. Tiden hennes på Ghost Ranch viser det aller tydeligst. Hun jobbet og levde der alene. Selv da mannen hennes, Alfred Stieglitz, bodde i New York, – var hun store deler av året på ranchen, sier Martin og legger til:
- Det er noe av grunnen til at hun er en helteskikkelse for meg; hun hadde så stor tro på at hennes selvstendighet var viktig. Hun ville jobbe ut fra SEG SELV. Hun kunne lett ha blitt i New York og hengt rundt i kunstermiljøet der. I stedet valgte hun å leve alene. Det synes jeg er beundringsverdig, sier Martin.
Ikke vær mørkredd
O´Keeffe malte ikke bare blomster. Hun var tydelig inspirert av landskapet rundt ranchen. Flere av bildene fra den siste perioden hennes er av hodeskaller og benrester i ørkenen. Og prærielandskap.
-Jeg liker landskapsbildene hennes aller best. Jeg tror Mark Rothko stjal litt fra henne, også han, da – som er min favorittmaler, innrømmer Martin. Det finnes påfallende mange fotografier av Georgia O´Keeffe, og det er kanskje ikke så rart med tanke på at mannen hennes, Stieglitz, var en berømt fotograf og en legende selv. Han tok masse bilder av henne. Portretter av henne som kvinnetype. Der hun ser veldig sterk ut.
-Jeg tror at O´Keeffe har inspirert flere kjente kvinner i dag. Slik som Madonna så dyrket hun frem sin egen myte. Hun kan vel lære oss alle å ikke være så jævla mørkeredde, sier Martin med ettertrykk. – Vi bærer på masse gode egenskaper. Vi må stole på det vi har i oss. Og vi kan presse oss selv litt, tror jeg. Så langt vi føler at vi kan. Vi bør tørre å gjøre mer for det vi tror på.
-Selv har jeg tilrettelagt livet praktisk. Hvis jeg skal få til det jeg vil, så må det bli sånn. Og jeg prøver å gi blaffen i hva folk sier, slik Georgia O´Keeffe gjorde. Men jeg har ikke fått slike skyllebøtter som henne enda. Sier folk at “det du gjør, er dritt” , kan jeg kanskje skaffe meg en “Ghost Ranch”, sier Martin lurt. •
Nina Stensrud Martin
Georgia O´Keefe
KILDER
Nina Stensrud Martin og The Georgia O´Keeffe Museum
