Chicks On Speed er en multikulturell eksplosjon av galskap, energi og briljante ideer. Missbehave møtte de tre damene i et ganske kaotisk øyeblikk, stående i garderoben, før deres konsert i Oslo.

• Tekst: Camilla Svendsen Skriung, Missbehave
• Foto og design: Jorunn Sjølli, Missbehave

-Vi samler bare ideene og gir dem liv, det er det hele, sier Melissa Logan, opprinnelig fra New York. Jeg har spurt de tre “chicks on speed” om de ikke er Superkvinner? Jeg tenker på alt de har oppnådd og fremdeles gjør, og bredden i uttrykket og aktivitetene.

-Du vet, vi har tredobbel energi og masse kreative folk rundt oss, ler de. -Minst tretti mennesker; kunstnere, musikere, designere – alt du kan tenke deg, sier Alex Murray-Leslie, den blonde australieren.

-Vi skulle gjerne gjort mye mer, faktisk, avslører Melissa. -Vi drømmer fremdeles om en bygning i Berlin hvor vi kan samle alle våre venner og ideer. Og vi kommer til å lage en bok nå i samarbeid med Edward Booth Clibborn som er en forlegger i England. Vi møtte han for ikke så lenge siden og han falt for våre ideer om en Chicks On Speed-bok. Han lager kunstbøker f.eks med Damien Hirst, han er en fantastisk fyr. sier Kiki Moorse, den eneste i bandet fra München der de startet opp.

Sta og sterke
-Mange mennesker, og kanskje særlig kvinner, elsker Chicks On Speed for deres måte å være på. Har dere noen tanker om hvorfor?
-Vi er jo normale damer og ikke supermodeller. Men vi er veldig sta og sterke. Det er en god ting, sier Kiki. -Og så har vi det utrolig morsomt!, smiler Melissa. -Vi er ikke redde, det er vel hovedpoenget, tror jeg, sier Alex. -Og bryr oss ikke noe om hva folk tenker om oss. Vi gjør bare det vi synes er interessant, gøy og viktig.

De tre møttes i München der de studerte kunst og/eller var kunstnere. De har alle et multitalent, men har hver sine spesialiteter. Alex er smykkekunstner, Kiki er den som designer klærne og Melissa er maler. Bandet ble dannet i 1997. Og de har sitt eget plateselskap kalt Chicks On Speed Records. Chicks On Speed er en fin blanding av kunst, grafisk design, rock´n roll, avant-garde, teater, performance, politikk, feminisme, electronica, techno og mote.

Ikke kapitalister
-Dere er et band med et klart standpunkt mot konsumsamfunnet og kapitalismen verden over. Det til tross, så selger dere ting både på nettstedet deres og på konsertene. Hvordan har det seg? -Vi gjør noe ut av vår egen kreativitet. Det hele er i småskala og gjør folk glade, faktisk. Melissa har ingen problemer med å forsvare salget.
Hun fortsetter: -Det er basert på samarbeid mellom folk og ikke kapitalisme. Vi betaler de som jobber med våre ting mye mer enn en normal “sjef” ville gjøre. Vi tilbyr jobber. Vi pleide å ha en “byttebutikk” hvor folk kunne komme og levere saker som de var lei av, og ta med seg noe annet i bytte. Vi stengte det, og startet å lage våre egne greier i stedet, hun er ganske fornøyd med utviklingen.
-Hvis jeg var verdenshersker ville alle vært like rike, men det er ikke så sannsynlig. Men å selge er jo en form for kommunikasjon med folk, forklarer Melissa.

Tre perspektiver
Etter en stille periode, har “chicksa” planer om en masse ting denne våren. De stiller ut i et galleri i Soho, New York, de holder på med en video der de samler alle sine filmer, de lager to album og de skal på en stor turné – først i Australia og så i Europa. Og så har de den nevnte boka på tapetet. Og de påstår at de ikke er Superkvinner. Jeg er ikke overbevist.

-Dere tre er fra forskjellige kontinenter, synes dere det er en fordel eller en ulempe?
-Helt klart en fordel, Alex er sikker i sin sak. -Vi har nesten alltid tre forskjellige perspektiver på ting, vi er veldig ulike. Og det er en fin ting, synes jeg. Hun ser på de to andre og de nikker bekreftende.Bygger monstre
-Er det mulig å sette ord på hva slags musikk dere spiller og opptrer med?
-Musikken vår forandrer seg veldig. Akkurat nå lager vi en del musikk i samarbeid med Christian Vogel fra Super Collider. Vi har samarbeidet i over ti år, forsåvidt, forteller Kiki.

-Vi spiller en slags surf-pønk, veldig nerdete, ler hun. -Det nettverket av artister som vi er en del av, føles som en familie. Det er en mangeartet gjeng fra ulike steder, men vi er alle opptatt av å flytte grenser for hva som er mulig og vanlig å gjøre. Som da vi bygget et monster som en del av vår performance i Le Corbusier-bygget i Marseille og ble jaget ut, Melissa skratter.

-Det blir en måte å jobbe på som føles helt naturlig. I begynnelsen laget vi våre egne klær for opptredenene, nå selger vi dem også. Og det å lage klærne er veldig gøy. Nå kommer vi tilbake til det med forbrukskulturen. Det ER tydeligvis viktig.
-Du kan lage billige gjenstander, eller du kan lage en bok som virkelig er god og som vil koste mer. Det blir en vanskelig avveining. Men vi lager jobber for folk. Det å ha et arbeid gjør folk glade. Jeg synes utviklingen er skremmende; i 2030 vil to tredeler av verdens befolkning være uten jobb, Melissa er bekymret.

-Kanskje blir de kunstnere alle sammen, sier Alex og alle ler. •