“Deilig med sommer,” tenker jeg resten av året, men nå var jeg ikke helt sikker lenger. Var jeg i ferd med å bli gal? Var det varmen? Eller finleste jeg avisene for nøye?
- Tekst: Mirja Weston
- Kilder: VG og Dagbladet
Det begynte med Christer Sjögren. Jeg leste at den svenske artisten Lotta Engberg ville ta en liten hevn over sin tidligere flamme, dansebandknugen Christer Sjögren. Da hun skulle tipse lytterne om sommerlektyre i et radioprogram, utbasunerte hun at det var én bok hun ikke ville anbefale: Christers memoarer. Sjøgren skriver i sin bok at de to hadde et forhold på 90-tallet, mens Engberg hevder at «romansen aldri var alvorlig ment».
“Oj! Omvendt hersketeknikk”, tenkte jeg, feministen som aldri tar ferie.
Og slik fortsatte det: nyheter om hvor mye lengre kvinner lever enn menn, hvor mye mer opptatt kvinner er av helse, sunnhet og alt som er bra. Men så kom en sak som virkelig vekket vaktbikkja i meg: Seim-saken. Carl Fredrik Seim overtok i fjor Mjellem & Karlsen-gruppa i Bergen og klarte å slå verftet konkurs. Nå er 411 verftansatte uten jobb.
Sånne saker får selv en sommerslapp students fokus vekk fra bading, jordbær og is, og reagere med harmdirrende tanker om rettferdighet! Så skjedde det noe som nesten fikk meg på andre tanker. Rådgiver Grete Knudsen tok Seim i forsvar, men da på et minimerende vis som i hvertfall i mitt hode oftest er forbeholdt menn. Hun forsøkte å uskyldiggjøre denne rike arbeidsgiveren ved å kalle ham “gutt”: “Gutten er ikke dømt ennå.” Og selv om jeg godt skjønte hva hun mente, kan vel ikke denne språkbruken unnskyldes?
Jeg tenkte en del på dette; i parken, på en balkong, i skyggen og i solen. Sommerrefleksjoner over et større tema- kjønnsårvåkenheten har dype røtter. Så våknet jeg for alvor.
Mine bekymringer over omvendte hersketeknikker ble overskygget av en sak som kanskje, desverre, i stor grad viser medievirkeligheten og ikke minst verden vi lever i. VG rapporterte om nakne damer som løper rundt i ørkenen på flukt fra menn med gevær. Ifølge nyhetskanalen Eyewitness News valfarter menn fra hele verden for å være med på det siste innen voksenunderholdning.
Leken går ut på å sende tre nakne kvinner ut i ørkenen, utstyre de skyteglade mennene med paintballpistoler, og så er jakten i gang. Inngangsbilletten koster rundt 10 000 dollar. En deltaker forklarer hva som fascinerer ham med leken:
“Jeg kommer fra New York. Hva skal jeg jakte på der? Ekorn? Katten eller hunden til naboen? Jeg tror ikke det.” Han er deltaker for første gang, og storkoser seg med å jakte på de nakne kvinnene. De har ikke lov til å ha på seg noe annet enn joggesko. Blir de ikke truffet, får de 2500 dollar, blir de truffet blir det trekk i lønnen og de får kun 1000 dollar.
Paintball gjør vondt. Deltakere med klær får vanligvis blåmerker etter treff. De nakne jentene får blødende sår. Ifølge arrangør Michael Burdick blir deltakerne bedt om ikke å sikte på hodene til kvinnene, men han innrømmer at ikke alle jegerne følger denne regelen. Poenget er å få dette til å bli så naturtro som mulig. “Jeg ser ikke en hjort med hjelm på når jeg går på jakt, så jeg vil ikke se at jentene mine tar på seg en heller,” sier han.
Solstikk? Agurknytt? Neida, bare “tilbake til start”, i gamle spor. Her røres jakt og nakenhet til et sammensurium av skyting,vold og prostitusjon som får mediene til å sikle. Jeg forventer ikke at verken Dagbladet (som jo for ikke så lenge siden fikk mer kvinnelig og kulturell profil) eller VG, klarer å styre seg hvis de finner en sak som kan illustreres med pupp. Og har de ikke en opplagt puppesak, så går de ikke av veien for å putte inn litt nakne damekropper allikevel.
Disse damene i ørkenen, de kunne vel selv drevet businessen, i det minste, så hadde de tjent mer. Og mennene med paintballgevær, jeg ønsker dem nærsynthet og impotens til evig tid. Men aller mest ønsker jeg meg en sommer med nyheter som “Feminismen på full fart inn i ungdomsskolene”, “Endelig full likestilling i både offentlig og privat sektor”, eller bare flere seriøse artikler som presenterer kvinner som mennesker, uten å fokusere på kjønn. Nå kaster jeg inn håndkledet og legger meg i parken igjen- uten avisene som sommerlektyre. Tordenskrall høres i det fjerne. •
