“Get on the mic! You know you want to!”

Se for deg en hip-hop trio fra New York. Hva slags bilder får du i hodet?
Hvordan de enn ser ut; du kan glemme dem – Northern State vil knuse alle forestillinger du måtte ha.

• Tekst: Camilla Svendsen Skriung, Missbehave
• Foto og design: Jorunn Sjølli, Missbehave
• Sangtekster fra albumet «Dying in Stereo»

Northern State spilte på Øyafestivalen i år, og vi møtte dem noen timer før deres utrolig energiske konsert.
Omgivelsene i seg selv bød på en stor kontrast til ideen om et urbant band, men det er ingenting mot hvordan de tre jentene snur opp ned på alle fordommer om hip-hop. Sittende barbeint i gresset ved vannspeilet, smilende til den varme sola og de glade menneskene, finner vi tonen med en gang:

-Rapper dere fordi det kan være lettere å skrive gode tekster og få frem budskapet på den måten, lurer jeg på.

-JA!, sier de alle i kor. De høres fornøyde ut.
-For en lettelse å få det spørsmålet, sier Robyn Goodmark. Eller “Sprout” som hennes MC-navn er.
-Alle spør oss “hvorfor hip-hop?”. Men for oss er det helt opplagt. Vi vektlegger tekstene fordi de er viktige for oss, fortsetter Sprout.
-Og jeg antar at de fleste damer mener at tekstene står sentralt i alle former for musikk, sier Julie Goodman, eller “Hesta Prynn”
-Menneskeheten har jo alltid vært opptatt av å dele historier, sagaer, legender og sanger med hverandre. Å rime og gi innholdet en repetetiv form har vært et godt grep for å overlevere tekst videre. Hip-hop er en måte å bringe denne tradisjonen videre, forklarer Correne Spero, eller “Spero”.

-Mange hip-hoppere, menn eller kvinner, er som “singer-songwriters”. De praktiserer historiefortelling, og noen ganger i en ganske utleverende stil, forteller Spero. -Og vi er påvirket av denne måten å skrive på. Akkurat som Joni Mitchell, Amy Man, Ani di Franco, Tori Amos og Roxanne Shante lager en god miks av personlige og politiske tekster, slik prøver vi å balansere ting i våre tekster.

Intelligent sarkasme
Spero, Sprout og Hesta Prynn er alle født hvite og kvinner. Det i seg selv er to uvanlige egenskaper i hip-hop verden. I tillegg passer de uansett ikke inn i mitt tydeligvis ganske begrensede syn på rappere; de kler seg ikke slik jeg forventet, med sporty klær, store gullkjeder og ringer. Og viktigst av alt: de rapper ikke om å bo i ghettoen og ville bli rik, om å knulle flest mulig, om store våpen eller å kjøre raske biler.

…In a new place with the same old face you´re regocnizing me from the CD case, cause I´m 5,4 and I´ve got brown eyes,
long brown hair and I´m medium sized, you thought you knew me when, but now I´ve got the strength of a million men…

-Er dere bevisste på å bryte grenser og gi lytterne noen nye tema og tanker, eller skjer det bare?
-Vel, vi er klar over at vi, bare ved å være de vi er, allerede bryter noen barrierer, innrømmer Sprout.
-Vi er et alternativ, og vi vil utvikle genren videre, tilføyer Spero. -Men det er naturlig for oss å skrive om de tingene vi gjør.
-Det er som den gamle skolen innenfor hip-hop. Man vil skrive intelligente tekster som er både politiske og morsomme på samme tid. Som Beastie Boys, Run

DMC og Public Enemy gjorde det, sier Hesta Prynn. -Vi er alle engasjerte politisk, og vi har alltid vært med i ulike idealistiske grupperinger. Så du kan si det er en del av oss. Jeg, for eksempel, var med i kampanjen for å få Hilary Clinton som guvernør. Men vi har alle vært del av den mer alternative bevegelsen i årevis.

….Before I was an MC I had another life, I used to work for the president´s wife, now my flow´s so slow you can´t even clock it, give me two years my skyrocket, I´m a radical female astrological genius, I´ll just say it once so you know that I mean this, you doubt it boy? you just haven´t seen us, fly into our trap and we´ll feed you to Venus…

-Jeg regner med at den politiske situasjonen i USA, både innenriks og utenriks, gir dere noen gode poeng til sangtekstene deres?
-Det er trist hvordan ting er nå. Men det er samtidig ganske takknemlig for oss, de gode poengene bare strømmer på. Vi gjorde et show før krigen i Irak, der vi fikk frem vårt kritiske syn. Men det er viktig å skrive mer generelle kommentarer. Det er lett å bli utdatert i vår kjappe verden. Og vi vil jo være oppfinnsomme og ha spennende nye vendinger på ting, da… understreker Spero.

-Det viktigste å huske på, er å ikke “preke”, tilføyer Hesta Prynn.
-Ja, det nytter ikke å presse meningene våre ned i halsen på folk, ler Sprout.

…it doesn´t take 41 to kill a man without a gun, I´m glad to wave goodbye to Guiliani, who owns the wallspace in this big city?, the companies have big billboards but that ain´t pretty, government busy scrubbing true art off the wall, the voices of the people and the freedom scrawl..

“Mere, mere, mere…”
Northern State serverer humor, og ren og skjær moro. Deres show er en energibombe. De er fulle av selvsikkerhet, de er sarkastiske, glade og sjarmerende.
-Vi skal ut på turné til høsten, i New York. Det er en turné med andre band med kvinnelige artister. Det blir gøy, ler Spero.
-Er dere store i New York?
-Ja, vi er vel det. Village Voice og Rolling Stone skriver fantastiske ting om oss, og spår at vi får en strålende karriere. Det blir desto morsommere å komme til andre steder, og møte folk som aldri har hørt oss før, smiler Hesta Prynn.
-Dette er første gang vi er i Norge, forhåpentligvis ikke den siste, sier Sprout.

Det norske publikummet forlangte mere etter konserten, ivrige etter flere doser retro hip-hop. Trioen svarte med å love å ta med seg hele backing-bandet neste gang. •

FAKTA