Hvor snill kan du være før du blir usynlig?

I min klasse het hun Monica. Hun som alltid satt med ansiktet inni håret, fiklet med hendene, og boret blikket dypt ned i pulten. Hun som håpte at læreren ikke så henne i dag heller. Og lot henne slippe å lese opp leksa. Selv om hun kunne den på rams. Hvert klasserom har minst en av dem – de flinke jentene som er så snille og stille at de til slutt blir usynlige, og forsvinner inn i veggen.

• Tekst: Bente Kalsnes
• Fotobearbeiding: Jorunn Sjølli, Missbehave

Forfatteren Gro Dahle har nylig skrevet en barnebok for å synliggjøre alle de usynlige jentene. Snill heter den, og handler om lille Lussi som gjør leksene så “stille som blanke glass i et skap”. Hun har pene, rene hender som ikke setter seg fast i skitne hull. Plutselig en dag forsvinner gullet til mor, solstrålen til far.

- Jeg hadde akkurat skrevet en bok om det å være sint (Bak Mumme bor Moni, red. anm), for jeg var nysgjerrig på hva man kan gjøre med det volsomme sinnet. Dette ble tvillingboka. Den handler om hva man gjør med snillheten, forteller Gro Dahle oss på telefonen.

Før hun hadde tid til å snakke med Missbehave, måtte den ene datteren hentes og barneselskap arrangeres. Barna hennes har vært inspirasjonskilder for mange av Dahles bøker, og denne gangen var det døtrene hun skrev for. Boka er også tilegnet alle jentene som viker blikket hennes når hun leser for dem. Og Gro Dahle burde vite hva hun snakker om, hun har turnert 1100 klasserom med bøkene sine.

- Jeg følte selv et behov for å være usynlig på barneskole, da var det farlig å få spørsmål. Tenk om mitt svar ikke var bra nok? Tenk om jeg ikke svarte på det læreren hadde spurt om? sier Dahle.
Hun hevder at tiden fra 4. klasse og oppover til ungdomsskolen er den tøffeste. Da gjør mange jenter seg gjennomsiktige. De kikker bort og rister på hodet når det er deres tur.

-Noe har med sosial læring å gjøre, sier Dahle når jeg spør om hvorfor nettopp jenter har dette problemet.
- Jenter tar ansvar for ikke å lage bråk, de er pliktoppfyllende og flinke. Men det har nok også en nevrologisk forklaring. Gutter og jenter er forskjellige, selv om det også finnes gutter som er for snille.

Men Lussi satt fast inne i veggen, og da hun prøvde å rope, klarte hun det ikke. For ordene satt fast i stemmen. Og stemmen satt fast i munnen. Og munnen satt fast i smilet. Og smilet kunne bare smile.

- Det er ikke bare de små som er tause. Jeg kjenner også til voksne damer som ikke tør å si det de mener på foreldremøter i barnehagen eller i skolen. Det er snakk om en angst for eksponering, sier Dahle
- Jeg har også prøvd å la elevene levere inn tekster uten navn. Når arbeidet er anonymt, er det lettere for dem å levere tekst, lettere for dem å skrive. De slipper å lese opp. Jeg leser opp for alle, fortsetter hun.
Da jeg bodde i USA, ble jeg så imponert over hvor selvsikre de kvinnelige studentene og professorene var. De mestret oppmerksomhet fra store grupper på en helt annen måte enn det jeg har sett hos jenter i Norge.
- I Amerika har et grep som de kaller “show and tell” – helt fra tidlig av må elevene stå foran klassen, gjerne hver uke, og fortelle om noe de synes er spennende. På den måten blir de vant til å stå foran forsamlinger.

Og smilet sprekker i tusen biter. Og Lussi reiser seg opp og roper. Og Lussi skriker og hyler og gaper.

- Jenter har vanskelig for å bruke volum i språket. Men hvis damer tør å lade språket, så er det få som går så langt som dem.
Hva mener du med volum?
- Temperament, trykk og ladning kan gjøre språket sterkt eller bråkete. Ta for eksempel en overskrift i Dagbladet. Den er kort, har store skrifttyper, den bråker. Ved første blikk kan vi se at den er ladet.

Kan du nevne eksempel på damer som bråker?
- Anne Kath Hærland har et bråkete språk. Hun sier ting som mange menn ikke tør si. Karin Moe (forfatter, red. anm.), hun har skikkelig volum på språket sitt. Og Wenche Muhleisen (kjønnsforsker, red.anm.), få bråker så mye som henne! Hun har spennende vinklinger på ting som opptar henne.

Se på Lussi! Det er noe til flekkete jente. Det er jente med sagflis i håret. Det er jente som kan velte stoler! Det er jente som kan rope og skrike! Hun vekker bjørner opp av dvale.

- Jeg er opptatt av at en må få flere menn inn i skolen, i lærebøkene og i skolebokredaksjonene, også på småskoletrinnet. Jeg er redd for at det skal utvikle seg en småpikeskole.

Ser du på deg selv som en feminist?
- Jeg gjør vel kanskje det. Men jeg vet ikke helt hva som ligger i begrepet. Det jeg bryr meg mest om, er hvordan vi kan hjelpe jenter og gutter som har blitt så stille, så sånn sett er jeg en feminist. Men jeg er ikke opptatt av om det er menn eller kvinner som tar oppvasken.

Nå vil Lussi hjem og spise. Og det er noe til sulten jente! Det er jente som har matlyst! Kalv og ku og sau og gris og fisk og kål og gulrot og femten lange tynne pølser, det vil Lussi gjerne spise. For det er jenta si, det!

Slemme ting jenter har gjort

Selja Torstveit: Jeg har løyet og sagt at jeg er syk eller noe sånt, dersom jeg har blitt invitert med på noe som jeg ikke vil gå på. Det er for ikke å være så slem mot dem som inviterer.

Cecilie Enersen: Da jeg var liten, brukte jeg å legge ut leker som slags lokkemat, og så løp jeg og gjemte meg bak en bil. Da barna kom bort for å leke med mine leker, spratt jeg fram og sa “den er min, du får ikke låne den”.

Gry Veiby: Jeg har lånt en discman av en person som ikke har fått den tilbake. Jeg håper han skal glemme at jeg har den.

Lisa Sivertsen: Jeg hadde et mislykka ungdomsopprør mot familien. Jeg bestemt meg for at jeg var for snill da jeg gikk i 2. klasse på videregående, og ville markere min identitet ved å hevde egne standpunkt i familien. En dag kom mamma hjem med en lysestake og spurt hva jeg syntes om den. Jeg sa den var ganske stygg. Mamma så såret ut, og satte den bort. Senere fikk jeg vite at hun hadde lagd den selv på et kurs på jobben. Etter det har jeg prøvd å ikke såre andre. Nå er jeg med i fagforening på jobben for å øve meg på å bli litt slemmere.

Slemme ting jenter har gjort mot en gutt

Ketil Raknes: For noen år siden var jeg med og organisere Operasjon Dagsverk, og vi skulle ha en stor avslutning i Trondheim. Foran masse folk overrakte to damer meg en deodorant og en barbarhøvel, for å markere at jeg la igjen toalettveska mi overalt i Norge.
Tror jeg fikk ei truse også. Alle vennene mine var til stede. Bare kvinner kan tenke ut noe så ondt. •