En kvinne som tar plass i det offentlige rom, velger sin Heltinne.

• Tekst: Camilla Svendsen Skriung, Missbehave
• Foto: Jorunn Sjølli, Missbehave

-Det er helt åpenbart for meg hvem jeg skal velge som Heltinne, sier sosiolog Hedvig Skonhoft Johannesen og tar en kunstpause. -Siden jeg var seksten har jeg vært veldig opptatt av Simone de Beauvoir og hennes filosofi. Hun var den første jeg tenkte på, da du spurte, smiler hun.

Missbehaves fotograf og skribent har egentlig bare ventet på at Beauvoir skulle dukke opp på Heltinne-spalteplassen. Men det er spennende å høre hvorfor Johannesen er så opptatt av den kjente filosofen. Hun er selv en meningssterk kvinne, stadig fremme i den offentlige debatten, med poengterte og kraftige utsagn. I tillegg skriver hun på en bok om Mette-Marit og kvinneidealet, sikkert ikke et tilfeldig valg for en feminist.

-Hovedgrunnen for å velge nettopp henne, er at jeg mener alle feminister i dag står på hennes skuldre. Hun var en tøff dame, som levde slik hun preket. Hun ville ikke ha noe borgelig liv og valgte å verken gifte seg eller få barn. Dessuten var hun en glitrende forfatter og filosof, slår Johannesen fast.

Johannesen ser engasjert ut, lener seg frem over bordet og sier: -Det er fremdeles radikalt å velge den type livsstil som hun gjorde. Det betraktes som unormalt å velge bort barn, også i dag. Moderskapet regnes som en viktig del av det å være kvinne.

-Det at hun sier “Man fødes ikke som kvinne, man blir det” er super-aktuelt i dag og vil nok være det for alltid. Skonhoft Johannesen blir stadig mer ivrig. Dette er viktig for henne.
-Den måten å tenke på kjønn som en del av samfunnet er veldig forut sin tid, hun var en stor tenker, mener nå jeg.

Nerd
-Egentlig bør alle ha seg selv som sin Heltinne. Men det er også viktig å ha noen å strekke seg etter. Sånn sett synes jeg det er glimrende å få lov til å fokusere på en så bra dame som Beauvoir.

-Er du selv påvirket av Beauvoir sin filosofi, lurer vi på.
-Da jeg gikk på videregående var jeg ganske skoleflink. Og da fikk min lesning av Beauvoir meg til å tenke at det var greit å være flink, at man ikke er en tørrpinn selv om man synes det er gøy med ny kunnskap, hun ler. -Jeg er nok litt nerd, tror jeg.

-Ikke for å sammenligne meg med Beauvoir, men vi har tatt flere like valg her i livet. Jeg har brukt mye tid på studier og lesing, og prioritert karriere så langt. Skriver på en bok nå, blant annet, som tar mye tid, men som er veldig gøy.

Kjønnsroller i flyt
-Mener du at de Beauvoir er aktuell i dag?
-På mange måter, absolutt. Særlig når det gjelder dette med det som anses som typiske kvinnelige egenskaper. Bare tenk på den stadig pågående debatten om styrerepresentasjon i næringsliv og ellers, hun ser på oss som nikker gjenkjennende.
-Jeg blir så utrolig provosert av det, altså! Akkurat som om Kaci Kullmann Five har særs utpregede feminine sider som gjør henne egnet til å sitte i styret til Statoil, hun fnyser.
-Det er ikke det det handler om; poenget er at det handler om kvalifikasjoner til folk og rettferdighet. Ikke moderskap og varme, og slike ting! Johannesen slår ut i lufta med hendene når hun snakker, for å poengtere hva hun mener. Og hun snakker fort nå. Jeg må skrive kjapt for å henge med i svingene.

-Men, samtidig så er det heldigvis en del ting som Beauvoir påpekte som nå er i ferd med å bli mer godtatt, fortsetter sosiologen. Det er et generasjonsskifte blant feminister nå. De nye feministene er mer opptatt av dette med seksualisering og iscenesettelse av kjønn. Og mener ofte at man kan bruke sex, som kvinne, og komme ut av det. Også menn har fått et mye større reportaire å spille på. Det blir et mer flytende kjønnsbilde, med et mer skeivt perspektiv på de ulike rollene. Slik de Beauvoir også så det, faktisk, sier Johannesen tankefullt.

-Vi må selvsagt se på de harde fakta, som de store forskjellene i lønn, men det er samtidig lov å mene at Madonna er en dyktig dame, hun ler.

Andre fortellinger
Jeg lurer på om det ikke er noen områder der Johannesen er uenig med filosofen, og det er det så visst:
-Jeg synes ikke eksistensialismen har holdt seg like godt. De er de privilegerte vestliges filosofi, etter min mening.

Simone de Beauvoir blir regnet som et av det 20-århunderets store tenkere. Hennes forhold til Sartre var med på å forsterke det inntrykket man hadde av en frimodig og moderne filosof og kvinne. Men det var nok ikke bare lett å leve opp til mytene, tror Skonhoft Johannesen.
-Jeg tror hun var opptatt av å iscenesette seg selv som filosof, og at mye var for å leve opp til forventninger folk fikk. Man blir ikke nødvendigvis lykkelig av å være modig, men hva er alternativet for slike som henne? Det er klart det finnes andre fortellinger enn den om ekte- og moderskapet.

Besøkt graven
Som en ekte Heltinnedyrker har Skonhoft Johannesen vært på graven til de Beauvoir i Paris.
-Det er klart, det er ikke noen tilfeldig heltinne dette. Her snakker vi om en sentral dame i livet mitt, hun flirer. Men moren min er den jeg har aller mest respekt for.

Simone de Beauvoir blir regnet som et av det 20-århunderets store tenkere.

-Jeg synes at vi i dag opplever et tilbakeslag med det kristendemokratiske Norge, i forhold til det min mor og andre feminister har kjempet frem. Jeg skriver om rollen til Mette-Marit i kongefamilien, der kan du se det hele satt på spissen. Man snakker om at hun er den perfekte kvinne og mor, når hun uttaler at hun vil være hjemme med barna. Det er sterke samfunnsmessige forhold i dag som heller mot at man skal organiseres rundt familien og hjemmet, -hun tar en pause.
-Og her blir Simone de Beavoir atter en gang aktuell. Hun var aller mest opptatt av menneskets frihet. At man skal bruke de muligheter man får, og aller viktigst: at man skal lage sine egne muligheter. Det handlet om individets rett først og fremst, uavhengig av kjønn. Og at man skal kunne leve uten dette samfunnspresset på kjønnsrollene.

Trash-kultur
Selv har Hedvig Skonhoft Johannesen ikke vært redd for å ta plass i det offentlige rom. Stadig kan man se henne stille til dyst i debatter på tv som i “RedaksjonEN” og “Først og sist”, for eksempel. Hun virker uredd og tøff.
-Jeg har vært heldig med oppveksten min. Og så har jeg det i meg: jeg har rett og slett mye å melde, så hvorfor skal jeg da ikke gjøre det?! Hun skratter høyt.

Johannesen er født og oppvokst på Prinsdal i Oslo, har hovedfag i sosiologi der hun skrev om “Den visuelle kulturen”, bedriver utstrakt skribentvirksomhet og har fått et faglitterært debattstipend for å skrive bok om Mette-Marit og kongehuset i et kritisk perspektiv.
-Den skal være ferdig høsten 2004, jeg må jo få med fødselen og debatten i kjølvannet av den, hun ser lur ut.

-Jeg er opptatt av populærkultur og trash-uttrykk, som ofte blir nedvurdert, men som jeg mener sier utrolig mye om samfunnet og hvordan “vanlige” folk tenker. Også politisk tror jeg populærkulturen er uhyre viktig. Den skal man ikke kimse av.

Berettiget meningsbærer
Johannesen mener at man må TA plass, ikke vente på at folk ber deg om det. Man må gjøre ting som man er redd for innimellom. Mange jenter er veldig vare på det når de er unge, redde for å bryte med koder og uskrevne regler. Jeg skjønte ikke noe av det, jeg. Litt treig sånn, hun ler igjen.
-Det ga ekstrem god selvtillit det å ta høyere utdannelse, da følte jeg meg enda tryggere. Det føles som berettiget at jeg melder noe, jeg har jo kompetanse og kunnskap. Men kunnskapen blir aldri tatt som en selvfølge når jeg er ute i media f. eks, jeg må alltid bevise for folk at jeg har peil.

Har Johannesen noen tanker rundt det å få flere damer ut i det offentlige rom?
-Vel, alle damer må nesten ta det ansvaret. Det samme må media selv. Det går begge veier. Det er bra med sånne steder som radiOrakel som konsekvent spør damer først, hun tenker litt.
-Ja, og så har lærere et ansvar for å SE jentene på skolen. Det er ikke bra med snille og stille jenter!

De to damene, Johannesen og Beauvoir , har kanskje mye til felles. Ingen kan fortelle dem hvordan man skal leve eller tenke. De vet og visste, at man må få ting til å skje selv.
-Ja, i hvert fall så handler det om mestring, gi pokker i redselen og ikke tenke på hva andre måtte mene, avslutter den nålevende heltinnen. •

Fakta om “Det annet kjønn”
Boka er rangert som ett av de ti viktigste verk i det 20. hundreåret, og Simone de Beauvoir som en av de som har hatt mest innvirkning i det tusenåret vi har bak oss.
Da “Det annet kjønn” kom ut i 1949, skapte det røre. Boka stod lenge på Vatikanets indeks over forbudte bøker. Både den katolske kirken og mange borgere tok avstand fra innholdet og fra det frie, ukonvensjonelle livet Simone de Beauvoir levde.

Simone de Beauvoir (1908-1986),noen biografiske punkter

• Født 1908 i Paris i en høyborgerlig familie.
• 1929: Avlegger høyere filosofieksamen (agrégation de philosophie) sammen med Jean-Paul Sartre, som går ut som nummer en. Simone blir nummer to. Sartre gikk opp til eksamen for andre gang og var tre år eldre enn SdB. – Kjærlighetspakten mellom SdB og Sartre settes opp. De skal alltid finnes der for hverandre i utgangspunktet, men andre forhold også av langvarig art skal kunne ledes av begge parter.
• 1943:SdBs første roman publiseres:L’Invitée (“Den innbudte”). Den skildrer et trekantforhold der hovedpersonenes indre følelser og tanker gjengis, for det meste ut i fra hovedpersonen Françoises synsvinkel. SdB var inspirert av det virkelige trekantforholdet mellom henne, Sartre og Olga Kosakievicz. Boken blir en suksess. Foreligger på engelsk: She Came to Stay.
• 1949: Essayet Le Deuxième sexe gis ut (nyoversatt til norsk: Det annet kjønn). SdBs best kjente bok, stor bestselger som ennå leses over hele verden og som fortsatt er en hovedbok i kampen før kvinners rettigheter.
• 1954: Får Goncourt-prisen for romanen Les Mandarins. Foreligger på norsk: Mandarinene. Gjør at hun får råd til å kjøpe leiligheten i 11 bis, rue Schoelcher, der hun siden bodde fra 1955 til sin død.
• 1960: Blir kjent med Sylvie Le Bon som SdB senere adopterer og som blir hennes litterære arving.
• På syttitallet deltar SdB i feministisk arbeid. Blant annet engasjerer hun seg for fri abort.
• 1980: Sartre dør.
• April 1986: SdB dør etter kort tids sykdom.