De siste to tiårene har antallet unge jenter og kvinner som møter “veggen” kroppslig og mentalt, økt voldsomt. Fellesnevneren for disse jentene er en nesten sykelig dyktighet og ambisjoner som grenser opp mot det umulige. Boken Diagnose: Dyktig (Cappelen 2003) har bestemt seg for at noe må gjøres med fenomenet.
Journalisten Barbara Ehrenreich la i 1998 sin trygge middelklassetilværelse i Florida bak seg for å jobbe på gatekjøkken og i butikk, som vaskehjelp og pleieassistent, på absolutt minstelønn.
Dryppende ord, forhistoriske stemmer, flygende setninger. Poesi er ikke bare svarte bokstaver på hvitt papir. Ny teknologi har gjort lyd og animasjon til like viktige deler av diktet, i følge den nye generasjonen av digitale poeter.
I min klasse het hun Monica. Hun som alltid satt med ansiktet inni håret, fiklet med hendene, og boret blikket dypt ned i pulten. Hun som håpte at læreren ikke så henne i dag heller. Og lot henne slippe å lese opp leksa. Selv om hun kunne den på rams.Hvert klasserom har minst en av dem – de flinke jentene som er så snille og stille at de til slutt blir usynlige, og forsvinner inn i veggen.
Fem år etter at Fittstim ble et begrep i Norden, har de svenske feministene blitt mammaer. Og de har brukt fødselspermisjonen effektivt. I boka Uppdrag: MAMMA skriver tolv av dem personlig og annerledes om det å bli mamma.
Veike helter, troll til kjerringer, og hovedpersoner som i større eller mindre grad styres av hemninger og traumer som er påført dem i barndommen, av selvopptatte og uforstående familiemedlemmer.